Granitt er vakkert, holdbart og veldig solid. I gamle tider, hvis det var utgraving, prosessutstyr og ferdigheter, må det være mer utbredt enn marmor.
Granitt inneholder ofte andre mineraler, for eksempel amfibol og glimmer, og har en rekke farger, inkludert brun, grønn, rød og vanlig svart. Fordi krystalliseringsprosessen er veldig treg, er krystallene sammenvevd en etter en som en Rubiks kube, så den er veldig solid. Det er like holdbart som et hus, slipper ikke rusk, blir ikke lett riper og er ikke redd for høye temperaturer. Uansett farge eller lys, med viss vedlikehold sunn fornuft, vil den ikke falme eller mørkne. Han er nesten fri for forurensning, overflateglansen etter polering er veldig høy, og urenheter brakt av forskjellige klima kan knapt feste seg.
Utgraving av granitt utføres generelt ved trådsåging. Presentert nye teknologier som tett øyetradmetode og flammesprutningsmetode. Steinsnittet som er gravd ut med flammejet-metoden har regelmessige kutt uten mørke skader og høy produksjonseffektivitet. De utvinnede steinene kalles grove blokker etter grovfôring, og deretter bores ved manuell boring eller maskinsag for å oppnå de nødvendige standardblokkene og platene; bearbeidet med en steinfresemaskin eller et rotasjonslag for å bli sylindrisk eller buet kropp; klipp tross alt grove og fine steinlignende mønstre manuelt, eller slip og poler med en maskin for å gjøre overflaten lys og blank. Granitt forurenser ikke miljøet. Komponentmaterialene er ofte ledsaget av dårlige eller til og med giftige biprodukter, som må byttes ut flere ganger i løpet av bygningens bruk (hver gang det er behandlingsproblemer). Granitt trenger ikke å skiftes ut fordi den er veldig holdbar.
I tillegg er granitt veldig praktisk og kan gjøres til en rekke overflaterpolert, matt, finmalt, fyrt, vannstrålebehandlet og sandblåst. Fordi granitt ofte inneholder radioaktive materialer, brukes tidsdelingsbehovene til granitt for å måle strålingsnivået, og deretter blir det anerkjent for bruken.


